På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Linnéa Myhre har etterhvert blitt et kjent navn. Moldejenta har 70.000 lesere ukentlig på bloggen sin «Alt du vet er feil», og preget diverse avisforsider, nettsider og magasiner de siste årene. Nylig ble hun også kåret til Norges mest sexy kvinne av bladet Mann.

All oppmerksomheten forandrer likevel det faktum ikke at Linnéa i mange år har slitt med depresjoner, og ikke er i stand til å finne glede i hverdagen. Det hele er i følge henne selv stort sett tomt, grått og trist.

Derfor sa hun, kanskje overraskende for noen, ja da vennen Andreas Øverland bestemte seg for å gjøre noe med tingenes tilstand. Gjennom åtte episoder skal han prøve å gi Linnéa et glimt av lys i hverdagen, ved å ta henne med på aktiviteter han tror kan hjelpe.

- Linnea er breial og kan være ganske frekk i kjeften, og bloggen hennes viser henne ofte fra en veldig selvsikker side, men jeg vet at hun ikke har det bra og er ganske sårbar, forteller Andreas.

I den aller første episoden av serien tar han Linnea med til en healer, som skal prøve å gi Linnea en åndelig løsning på problemene hennes.

– Alternativ medisin er en stadig voksende bransje. Jeg kjenner flere som har oppsøkt healere og som har følt seg bedre, så jeg tenkte kanskje det var noe for Linnea, sier Andreas.

Selv var Linnéa ganske skeptisk.

- Innspillingen skjedde mens jeg var inne i en ganske ok periode, så Andreas var veldig heldig og fikk meg med på alt – til tross for at det til tider ble ganske ubehagelig. Jeg synes jeg har vært flink og oppegående, jeg har gjort jobben min, og mer kan man vel strengt tatt ikke kreve, mener Linnéa.

De to møttes i radioprogrammet Popsalongen hvor Andreas var sjef og Linnéa reporter og redaksjonsassistent, og det gikk fort opp for Andreas at Linnea faktisk levde et ganske tomt liv, noe også den populære bloggen hennes alt du vet er feil har handlet mye om.

– Tidvis var det ganske mørkt å jobbe med Linnéa i fjor vinter og vår. Jeg så at hun hadde det kjipt og ble oppriktig bekymra. Hun er flink til å gjøre ting hun vet at hun kan, men så gjør hun ikke så veldig mye annet, sier Andreas.

-Og derfor så jeg for meg at for eksempel healing kunne være verdt et forsøk. Uansett om det faktisk hjalp eller ikke, så kom hun seg i det miste ut og fikk dagene til å gå.

Linnéa om egen innsats:

Idiotisk idé, med tanke på at jeg ikke tror – og aldri kommer til å tro på folk med overnaturlige evner.

Nye episoder av La Linnéa leve ser du på P3.no hver tirsdag og torsdag.

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnea glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

I første episode forsøkte Andreas å ta med Linnéa til en healer i et forsøk på gjøre tilværelsen litt lettere for den unge, deprimerte bloggeren. Resultatet levde ikke helt opp til forventingene og Linnéa følte seg ikke nevneverdig bedre etter behandlingen.

Andreas gir selvsagt ikke opp av den grunn, snarere tvert imot. Denne gangen har han bestemt seg for å rømme landet, ta innover seg en fremmed kultur, glemme hverdagslivets kjas og mas, og ikke minst drikke bort sorgene. Alt i internasjonalt farvann. Turen går til danskebåten.

- Når jeg føler meg nedfor har jeg strengt tatt to innskytelser – det ene er å rømme fra alt. Det andre er å drikke meg full for å glemme. Så jeg prøvde å kombinere begge to, og håpet at det skulle funke for Linnea også, forklarer Andreas.

– Jeg hadde jo en ide om at Linnea kanskje kom til å omfavne ideen, men jeg var kanskje litt korttenkt, sier Andreas i etterkant.

Linnéa om egen innsats:

Tiden gikk veldig sakte på Danskebåten. Jeg gruet meg til bufféten, men de hadde noe blomkål og salat, så det gikk fint. Noe mer husker jeg ærlig talt ikke. Andreas mente det var poenget.

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

I forrige episode av La Linnéa Leve tok Andreas med seg Linnéa på rømmen, nærmere bestemt på danskebåten. På tross av skepsisen innledningsvis lysnet Linnéa etterhvert, og mot slutten av kvelden var alle enige om at «Ring of Fire» var en ålreit låt og at danskebåten kanskje var et hakk bedre enn sitt rykte. Særlig hvis man blandet litt alkohol inn i likninga.

Den festen som kvelden før så ut som en redningbøye, viste seg dagen etter mer å være en forbannelse. Eller som Andreas påpeker rundt midtveis «Hadde jeg visst at du ble så dårlig av tequila, hadde jeg aldri spandert det på deg».

København viste seg kanskje ikke fra sin beste side, men det kan ingen beskylde Linnéa for å gjøre heller. Også var det dette tivoliet da.

– Jeg lærte litt av å ta med meg Linnéa til Danmark. Jeg lærte at det er dumt å drikke før man skal være aktiv, jeg lærte at det er greit å gjøre research og jeg lærte at Linnéa i dårlig humør og Linnéa i virkelig dårlig humør.. vel det er to forskjellige ting, forteller Andreas.

Samtidig mener han at det mest rørende øyeblikket han har hatt de siste månedene oppstår i ruinene av en tur ganske seint i episoden.

– På sett og vis var det verdt det, selvom jeg aldri kommer til å forsøke noe liknende igjen, sier en reflekterende Andreas.

Linnéa om egen innsats:

Jeg blir ekstremt nedstemt dagen derpå, og i sosiale settinger greier jeg ikke ta meg sammen. Det var en av mine verste «ferier» noensinne, og jeg gråt på et toalett og ville hjem. Til slutt sovnet jeg på en café midt inne i sentrum, og våknet der alene noen timer senere. Så dro jeg hjem.

På tross av langvarig psykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

København-turen i forrige episode ble ingen suksess for Linnéa. Litt fordi Andreas hadde planlagt dårlig, og litt fordi bakfylla slo inn omtrent samtidig med gråværet.

Vel hjemme igjen i Norge betydde det at Andreas måtte se seg om etter andre løsninger enn en rein rømningsaksjon for å prøve å gi Linnea et snev av lykke.

Kanskje noe mer balansert? Noe som gav ro istedet for uro? Noe som gjorde at personligheten kunne utvikle seg og bevisstheten bli en annen? Jepp. Andreas landa på buddhisme.

- Jeg leste en rapport av psykiatriprofessoren Harold G. Koening, som viser at religiøse har bedre helse, lever lengre og har en økt lykkefølelse satt opp mot ikke-religiøse, forteller Andreas.

Les også: - Ikke gi opp deprimerte venner

– Siden jeg ikke ville dytte Linnéa inn i en dogmatisk religion, falt valget på buddhismen. Hun var kanskje ikke veldig motivert, men imponerte meg likevel ved å faktisk følge opplegget Buddhistsenteret satte opp for henne. Mitt favorittøyeblikk er definitivt en irritert Linnéa i Oslo sentrum som ønsker alle alt godt. Halvhjerta? Joda, men det var definitivt verdt et forsøk, mener Andreas.

Linnéa om egen innsats:

Jeg har en tendens til å blande sammen religioner, og jeg følte meg veldig dum der jeg satt og ble konfrontert med religion. Bønnestunden var veldig kjedelig, og jeg følte de møtte seg selv i døren på flere av spørsmålene. Men hva kan man gjøre?

På tross av langvarig psykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Så ble det altså ikke buddhist av Linnéa likevel, selvom Andreas prøvde sånn passe hardt å legge grunnlaget for en sunn sjel i et sunt legeme. Godt det finnes mer jordnære alternativer.

De som kjenner Andreas vet nemlig at han er en dyrevenn, og mange timers utrettelig googling førte Andreas frem til Onkels gård. Hvorfor akkurat Onkels gård? Fordi de drev med den noe mytiske terapiformen hesteterapi.

– Jeg kan vel helt ærlig si at jeg gjorde dette vel så mye for min egen del som for Linnéas del, forteller Andreas.

- Når det er sagt, hadde jeg visse forestillinger om hvordan dette skulle bli. Jeg så for meg en stor gård hvor lykkelige dyr løp rundt og gjorde alle rundt seg glade. Hvor hester, hunder og katter i skjønn forening sto i flokk og formelig ventet på å ta seg av ulykkelige mennesker.

– Og jeg så for meg en smørblid Linnéa som etter en time med ridning ned til en liten bekk ikke så langt unna, hoppet ned fra hesten og erklærte at dette var jammen noe, sier Andreas.

Akkurat slik ble det ikke, selv om det ikke var så veldig langt unna.

– Fakta er at det er en av de fineste dagene vi har hatt. Og at det er noe herlig ved å se en 80 kilos newfoundlandshund overfalle Linnéa for å få kos.

Linnéa om egen innsats:

Det var en fin opplevelse, og noe å se tilbake på. Men samtidig tror jeg Andreas tok meg med dit fordi han selv hadde lyst. Så jeg er glad på Andreas’ vegne.

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Fysisk aktivitet nevnes ofte som en kur mot svartsinn. Gjerne i kombinasjon med naturopplevelser utenfor storbylivets kjas og mas. «Få tid å tenke», sier folk. «Være i pakt med naturen». «Rense sjelen for bekymringer».

Med hestesuksessen (og den påfølgende selvhjelpsfiaskoen) i bakhodet, tar Andreas innspillene til følge, og tropper opp hos Linnea med sovepose og kvikklunsj parat. Her skal det tures!

Som om ikke det var nok har Andreas, som den mediemannen han er, ringt en av landets mest profilerte idrettsutøvere. Tom Stiansen, kanskje norsk naturs fremste ansikt utad, stiller selvsagt opp for å hjelpe Linnea. Han gir henne en jævla tung vedsekk hun må drasse på, i god 71 grader nord-ånd.

- Utallige fyllesjuke, smådeprimerte og drittleie mennesker trekker mot skauen hver eneste søndag og helligdag, året gjennom, uten at jeg helt har skjønt hvorfor, sier Andreas.

– Jeg har lite, om noe forhold til hytteturer, natur, skog og mark, og trives ikke veldig godt med turlivet (noe som kanskje synes på bekledningen). Derimot har jeg hørt Linnéa mumle noe om at hun ikke synes sånt er så ille tidligere, og av erfaring vet jeg dessuten at en runde Yatzi eller tre alltid hjelper på humøret til frøken Myhre, så da var det bare å ta beina fatt.

Det viste seg at Linnéa var litt av hakkespett.

– Hun var ikke så halvgal på adventsvers heller, og overraskende lite sutrete da hun måtte sloss med en tung, tung vedsekk fram til hytta, forteller Andreas om episoden.

Linnéa om egen innsats:

Jeg er veldig god på skog og mark, og Tom Stiansen tvang meg til å bære en sekk ved. Vi måtte spise suppe, selv om jeg synes suppe er tull og ikke ordentlig mat. Men Andreas på sin side ble litt sur av skog og mark, noe som gjorde meg glad igjen.

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Den åttende episoden av La Linnéa Leve er også den siste. Og på mange måter i tillegg den mest alvorlige.

Andreas tar nemlig med seg Linnéa til Blåkors’ dagtilbud som frivillig arbeidende – på mange måter den rake motsetningen til den joviale stemninga som preget hytta i avslutningen til siste episode. For deg som ikke har hørt om organisasjonen tidligere, er Blåkors en organisasjon som søker å ta vare på og behandle rusavhengige. En tidvis tung oppgave, noe Linnéa også fikk føle på.

Mer: Besøk nettsidene til Blåkors

– Det sies jo så fint at «den største glede man kan ha, er å gjøre andre glade». Og hvor er det vel riktigere å hjelpe andre, enn på Blåkors når det nærmer seg jul, utdyper Andreas.

- Dette var på sett og vis det fineste vi gjorde. Å se Linnéa i samtale med gutter på baksida av samfunnet gjorde inntrykk på oss begge, og jeg må si at Linnéa imponerte meg. Samtidig tror jeg kanskje hun fikk satt ting i perspektiv. Om ikke annet, for en stakket stund, mener Andreas.

Linnéa om egen innsats:

Det var hyggelig, men på en veldig rar måte, ettersom jeg følte at jeg var en inntrenger i de stakkars menneskenes liv. Jeg har aldri sett det på så nært hold, men likevel ble det uvirkelig. Historiene deres var nesten for vanvittige til å være sanne.

I februar 2010 kollapser lungene til Sivert Moe i en mattetime. Det tar tid før noen skjønner hvor alvorlig det er. Sivert er klassens klovn, og alle, inkludert læreren, tror han tuller. Han har vondt i brystet. Etter hvert klarer han ikke å puste. Når ambulansen omsider kommer er han livredd for å dø.

Etter to døgn på sykehuset blir han fortalt at lungekollaps må skje tre ganger før det er aktuelt å operere. Han vet ikke når eller om det kommer til å skje igjen.

– Jeg gikk og ventet på at lungene skulle kollapse igjen. Jeg ble redd for å trene, redd for å bevege meg, og redd for å dø. Jeg begynte å trekke meg unna folk og isolere meg.

Ett år og to nye kollapser senere opereres han. Kroppen er frisk, men noe annet er veldig galt.

Se: Temauke PSYK – dokumentarer og filmer om ung psykisk helse

Heller kreft enn angst

Etter operasjonen er det meste tilsynelatende tilbake til normalt. Det normale på denne tida er festing og drikking, og det er en sånn kveld Sivert skjønner hvor syk han er.

Sivert i perioden etter første lungekollaps (Foto: Privat)

Midt i festen forteller Sivert kompisen sin, Vidar, at han har sterke brystsmerter. De må komme seg til akutten. Vidar kjører til Namsos og får Sivert inn på sykehuset. Han kaster opp rødvin over hele gulvet. Han husker ellers lite fra akutten. Når han kommer ut forteller Sivert kompisen sin at han har kreft. Det var lettest sånn. De fysiske lidelsene eksisterte jo, i motsetning til de psykiske. Vidar blir helt knust. De kjører hjemover. Etter en stund skjønner Sivert hva han har gjort og sagt, og prøver å forklare det. Forklare at han er syk, men ikke fysisk syk. Vidar blir forbannet.

– Dette var uten tvil mitt høyeste rop om hjelp. Jeg hadde et sterkt behov for å si at jeg var syk, men jeg skjønte ikke selv hva det var. Jeg skjønner godt at Vidar ble sint. Han forstår mye, men akkurat den kvelden var det vanskelig for han å forstå at jeg kunne gå så langt.

Konstant ubehag

Psykiske lidelser var ikke noe de snakket om i Siverts familie. Hvis man var syk var man forkjølet, hadde influensa, eller en brukket arm. Men da han kom hjem den kvelden ble det plutselig helt åpenbart at de måtte snakke om det.

– Jeg kom inn døra og ble møtt av en gråtende pappa. Vi kom plutselig veldig nære hverandre etter flere år med stillhet og litt traust stemning. Han fikk en forståelse av hva som var galt, og jeg begynte å sette ord på noe jeg ikke selv visste hva var.

Jeg er redd for å dø, men også så redd for å leve at jeg ikke vil stå opp om morgenen.

Det ble klart at Sivert har en alvorlig angstlidelse. Han beskriver angsten som en kontant uro og frykt.

– Det føles som om noen stikker en pekefinger inn i siden hele tiden. Det er vanskelig å vite hva jeg faktisk er redd for. Jeg vet jo egentlig at ingen vil gjøre meg noe. Jeg er redd for å dø, men også så redd for å leve at jeg ikke vil stå opp om morgenen. Jeg er livredd folkemengder, men vil aldri være alene, selv om jeg vil det.

Sivert forteller også at han kan grue seg i flere dager hvis han vet han skal treffe nye mennesker. Han blir fysisk dårlig. Stort sett går det bra etter en stund, men det er like vanskelig hver gang.

– Kjæresten min er flink til å introdusere meg for fine folk. Men jeg sitter som regel med en følelse av at jeg blir kjent med dem, mens de ikke blir kjent med meg. Psykiske problemer er ikke noe man snakker om over en øl første gang man treffer nye folk.

Sivert Moe i Namdalsavisa etter slippet av den siste EPen. (Faksimile: Namdalsavisa 13.01.2015)

Les også: P3 Dokumentar – En dropout dropper inn

– Folk tør ikke å spørre

Etter kvelden på akutten i Namsos begynte Sivert å gå til psykolog.

– Jeg følte meg kjempesyk når jeg først begynte med behandling. Folk ser liksom ikke forskjell på det å gå til psykolog og det å sitte fastbundet i en tvangstrøye på Gaustad. Men for meg har det absolutt hjulpet. Det gjorde at jeg så meg selv på en ny måte. I tillegg ble jeg nødt til å snakke om angsten. Det er kanskje det vanskeligste man kan gjøre.

Forholdene til menneskene i Siverts liv har endret seg mye de siste årene. Familien og de næreste vennene har blitt enda viktigere. Noen mer perifere venner og bekjente har falt fra. Han tror det er mye på grunn av usikkerhet og mangel på kunnskap.

– Mange begynte å behandle meg helt annerledes. De ble veldig forsiktige, og det irriterer meg. Folk har masse spørsmål, men de tør ikke å spørre. Det snakkes lite om psykiske problemer, og spesielt behandlingen av dem. Folk vet rett og slett ikke noe om det.

Sivert har også opplevd helt andre typer fordommer. De som mener at psykisk syke bare må skjerpe seg.

– Alle som er syke skulle ønske at det var så lett. Og jeg tenker sånn selv noen ganger også. Hvorfor kan jeg ikke bare skjerpe meg? Jeg bor i Oslo som jeg alltid har drømt om, har en jobb jeg trives med og en fantastisk samboer. Men det er ikke sånn det fungerer.

Skriver seg gjennom det

Sivert sammen med kjæresten Frida etter folkehøgskoletiden. (Foto: Privat)

Sivert har drevet med musikk og teater siden han var liten, og sang i black metal-band i flere år. Etter lungekollapsen startet han et musikalsk soloprosjekt, delvis for å få ut frustrasjoner og tanker rundt sin egen sykdom. Elektropopprosjektet har resultert i en plate og to EPer. Den siste kom i vinter.

– Låtskrivingen fungerer som terapi. Det blir litt det samme som å snakke om problemene. Det er mye håp i tekstene.

Hør en av Siverts låter her:

Flere av låtene hans ble til da han gikk på Follo Folkehøgskole.

– I ettertid tenker jeg at det var en ganske rar avgjørelse å begynne på folkehøgskole. Jeg dro helt alene, uten å kjenne noen. Jeg er egentlig veldig sosial, men tør ikke å oppsøke andre mennesker. Det var veldig tungt i begynnelsen, men det løsnet litt etterhvert. Dessuten traff jeg samboeren min der. Hun er utrolig viktig for meg.

Sivert (t.v) på Follo Folkehøgskole (Foto: Ida Øverland Eriksen)

– Jeg trenger å se framover

Sivert snakker mye om fremtiden. Hva han har lyst til å gjøre og utrette. Hvis alt går etter planen blir han journalist.

– Jeg synes det er interessant å snakke med folk. Selv om de noen ganger skremmer meg. Det betyr alt for meg å ha mål og planer i livet. Det er lett å bli sittende fast, og jeg trenger å ha evnen til å se framover. Jeg vil heller ha for store mål og høres litt teit ut.

På sikt håper han også han kan lære å leve godt med angsten, fremfor å bare leve med den.

– Selv om det er ille nå vil det ikke være sånn for alltid. Det kan det ikke være.

Sliter du selv med angst eller andre psykiske problemer og trenger du noen å snakke med?

Ring gratis til 116 123

• Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud.
• Det er gratis å ringe tlf 116 123.
• Hjelpetelefonen med nettjenestene har flere ansatte som går i turnus for å holde tjenesten åpen 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
• Hjelpetelefonen driftes av Mental Helse.

Da Melissa Flatmo (25) kom over Finn-annonsen der en jentegjeng på ti stykker inviterte andre unge til nyttårsfeiring, følte hun den talte til henne.

«Vi er en jentegjeng som skal feire nyttårsaften i kollektivet vi deler, og har nemlig plass til to til. Man hører alltid om at det er så mange som feirer jul alene, men vi vet at det finnes mange ensomme unge der ute som ikke har noen å ringe inn det nye året med. Jula er som et forstørrelsesglass. De som har det bra får det enda bedre, mens de som har det vondt får det enda verre.» skriver jentegjengen i annonsen.

Melissa sendte dem en melding der hun var åpen og ærlig. Hun fortalte om seg selv, og at hun ikke hadde noen å feire sammen med. At hun skulle tørre å sende den meldinga var derimot ikke gitt. Melissa har aldri gjort noe lignende før.

– Jeg var veldig nervøs da jeg først begynte å lure på om jeg skulle ta kontakt med dem. Jeg var helt svett i hendene mens jeg skreiv meldinga, men så kom det jo et hyggelig svar bare et lite døgn etterpå. Noen ganger må man bare pushe seg selv, sier hun.

I svaret fra Eline Hegbom, ei av jentene, blir Melissa «advart» om en gal og lite sjenert venninnegjeng med masse humor som gleder seg og håper hun fortsatt har lyst til å komme.

– Jeg ser veldig fram til det. Litt skremmende er det selvsagt. Jeg begynte med en gang å tenke på hva jeg skal ha på meg og sånn. Men jeg får bare ta det som det kommer, sier Melissa.

Røde Kors mener at alle har et ansvar for å ta vare på hverandre og hindre ensomhet. #åretsmørkestedag

— Oslo Røde Kors (@OsloRodeKors) December 21, 2016

LES OGSÅ: – Håper ingen skeive må tilbake i skapet i jula

Ensom – også i sosiale settinger

Dette blir første gangen på lenge Melissa gleder seg til en dag som nyttårsaften.

– Det pleier egentlig bare å være en helt vanlig dag for meg. Som jeg gruer meg til. Jeg har pleid å være alene, forteller hun.

Har hun vært sammen med noen, enten familie eller venner, har hun likevel ikke følt seg tilpass. Følelsen av å være ensom har vært der hele tiden. Melissa kan aldri huske at hun har gått smilende inn i det nye året. Mens «alle» andre tilsynelatende er veldig lykkelige i høytida, blir det på den andre sida ekstra vanskelig for dem som føler seg ensomme.

– Jeg har jo ikke venner, ingen å ringe til. Det er det som er sårt, erkjenner Melissa. Samtidig vet hun at alt som framstilles av lykkelige feiringer på sosiale medier ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten.

Man tenker kanskje først og fremst på de gamle når man hører ordet «ensomhet», men tallene viser at Melissa langt ifra er alene. Statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at de som opplever mest ensomhet er de unge opptil 25 år, og de eldste, de over 80 år. Generelt føler kvinner seg mer ensomme enn menn.

For de mellom 16 og 24 år, oppga 42 prosent av kvinnene at de hadde følt seg ensomme de siste to ukene, der 15 prosent av dem var «mye plaget». Til sammenlikning føler 6 prosent av damene over 80 år at de er mye plaget. I noen tilfeller er altså følelsen av ensomhet større hos yngre enn hos eldre.

Hvorfor er akkurat du ensom, tror du?

– Jeg ble mobba på barneskolen, og siden det har jeg kanskje vært litt skeptisk til andre mennesker. Jeg har klart å få venner, men det har nok vært vanskelig for både dem og meg å gi av seg selv og holde på vennskapet. Kanskje det er fordi jeg krever litt ekstra. Jeg er vant til å være aleine, og når jeg først blir vist kjærlighet vil jeg har mer av det, sier hun.

Men ofte føler hun også at det bare er dét hun ber om: Litt kjærlighet. Nettopp det tror hun mange har lett for å glemme og vise.

– Det jeg savner er at noen spør om hvordan man har det og hvordan det går, sjøl om jeg har blitt flinkere til å prate om hvordan jeg har det sjøl nå som jeg har blitt eldre. Jeg tenker ofte på hva jeg kan gjøre for å endre hvordan jeg har det. Jeg håper også å kunne være en stemme for andre som føler seg ensomme, forteller hun.

Hjerterom gis bort

Kristine Eia Kirkholm, PR- og informasjonsansvarlig i Finn.no, forteller at annonser som spiller på følelser er de aller mest viste – også i 2016. Foto: Finn.no.

Å invitere fremmede ensomme hjem til seg via sosiale medier eller Finn.no har etter hvert blitt ganske vanlig. Flere annonser med invitasjon ligger ute.

– De aller mest viste annonsene våre både i fjor og i år er emosjonelle annonser som dette, sier Kristine Eia Kirkholm, PR- og informasjonsansvarlig i Finn.no. Også personlige annonser som spiller på humor for eksempel, får mye klikk.

Uten at de har talt opp totalt antall, er Kristine sikker på at det har vært en økning i annonser som enten tilbyr eller søker hjerterom i 2016. Det var det også i fjor.

– Vi ser stadig mer av dette. Den første gangen vi begynte å slippe annonser som dette gjennom var i 2014. Før det var det ikke noe marked for det. Men det er det absolutt nå, sier hun.

Fikk over 300 henvendelser

Jentegjengen fra Oslo synes responsen de har fått på sin annonse har vært overveldende. De har fått over 300 henvendelser. Mens den opprinnelige planen var å be med seg to til, er det nå enda flere som har fått en invitasjon – totalt åtte stykker.

Den store jentegjengen på ti stykker tar med seg åtte ekstra, fremmede på nyttårsfeiringa i år. Melissa er blant dem. Foto: Privat.

Initiativet deres har også inspirert andre til å gjøre det samme – å invitere med seg noen ekstra på feiringa.

– Oppfordringa vår må være at om du, som har mange rundt deg, bare kan invitere én ekstra, så er mye gjort. Tenk så mye det kan bety å bli invitert for dem som har å sitte aleine som eneste alternativ, sier Cathrine Bakkeli, ei av jentene.

LES OGSÅ: Inviterer unge ensomme til nyttårsfeiring

Om kort tid venter Maiken og David barn. Litt spesielt i dette tilfellet er det at graviditeten har gått inn på dem begge. David har nemlig vært sympatigravid.

– Heldigvis har han ikke fått bekkenproblemer, sier Maiken og ler. Men ellers har kjæresten fått kjenne Maikens graviditet på kroppen, med mange helt normale graviditetssymptomer.

Hør Maiken og David fortelle hos Verdens Rikeste Land her.

Trodde David var hypokonder

Søvnproblemer, kvalme, tissetrang om natten og intens lyst på enkelte typer mat. David har kjent på alt det der mens samboeren Maiken har gått gravid.

Da hun var mye trøtt de første månedene av graviditeten, klarte også David å sove på dagen uten problemer – og likevel sov han gjennom hele natta. Når hun har stått opp om natten for å tisse, har David også gjort det. Mens Maiken har hatt lyst på Farris Bris hele tiden, har David følt det samme for mikropopkorn. Så langt har det gått at han gjerne har stått opp midt på natta for å lage popkorn.

Maiken trodde først at kjæresten var en skikkelig hypokonder, før hun forsto at han har følt symptomene på kroppen selv. Han har faktisk vært forstoppa og mye sulten. David beskriver at han er sympatisk og veldig snill og grei, og at den såkalte tilstanden hans, sympatigraviditet, kanskje kan forklares litt på bakgrunn av det.

– Jeg er kanskje litt hypokonder. Men jeg har jo gått opp flere kilo, og aldri veid så mye som jeg gjør nå. Å legge på meg er noe jeg alltid har slitt med tidligere. Jeg og Maiken er i hvert fall ganske samspilte, da, sier han.

LES OGSÅ: P3dokumentar – Fire år i mørket

Usikkert hva fenomenet skyldes

David er ikke den eneste som har opplevd dette. Nøyaktig hva sympatigraviditeten skyldes, er derimot usikkert. Flere teorier forsøker å underbygge fenomenet. Spesialist i klinisk psykologi, Gro Vatne Brean, har jobba mye med svangerskap, barsel og sped- og småbarnstid. Hun er kjent med fenomenet.

Gro Vatne Brean. Foto: Privat.

– Jeg har flere ganger opplevd at både menn og kvinner har brakt temaet på banen. Leser du litteratur om graviditetspsykologi finner man fort ut at dette har eksistert gjennom historien. Noen menn kan nok bli litt overraska over egne reaksjoner, men med litt kunnskap kan man fint takle det, forteller hun.

Hvorfor er det noen som opplever sympatigraviditet?

– Vi vet ikke akkurat hvorfor noen opplever det, og andre ikke, men jeg tenker at det har med endringene alle gravide og partnerne går igjennom. Både mødre og fedre gjennomgår nevrobiologiske og hormonelle endringer for å kunne forberede seg best mulig til å ta vare på det ufødte og senere nyfødte barnet. Da kan man bli mer åpen for å kjenne både egne og andres reaksjoner.

Hormonforandringer under svangerskap

Hormonelle endringer, også hos menn når partneren er gravid, ble vist i resultatet av forskning gjort ved University of Michigan i 2014. 29 par ble undersøkt. Nivået av hormonene testosteron og østradiol (et østrogen) sank hos mennene som ble undersøkt i løpet av svangerskapet.

I forskningsrapporten forklares det at endring i hormonnivåene kan være et resultat av at mannen forbereder seg psykologisk på å skulle bli far. En hake ved forskningen er imidlertid at det ikke er målt hormonnivåer hos menn som ikke skal bli fedre.

Anders Palmstrøm Jørgensen er endokrinolog, eller enklere forklart «hormondoktor». Han tror ikke sympatigraviditet og symptomene som følger med skyldes hormonforandringer. At hormonnivåene kan forandre seg i overgangen til å skulle bli far, er derimot sannsynlig.

– En mann kan ikke på langt nær matche de enorme hormonforandringene en kvinne gjennomgår i svanger, sier Jørgensen.

– Men fall i testosteronnivået hos menn, kan eksempelvis forklares med stress, som jo kan oppleves før man skal bli forelder. Østrogen dannes fra testosteron. Fall i nivået av østradiol kan derfor være et resultat av fall i testosteron, forteller Jørgensen.

Kanskje kan dette forstås biologisk også, sier han.

– En hund evner å lukte på lang vei når tispa har løpetid og når hun ikke er det. Vi mennesker merker det ikke på samme måte som dyr gjør, men noen har nok en evne til å «lukte» at kvinnen er i svanger og dermed ikke har de seksuelle toppene. Da kan også mannen få mindre sexlyst, men at testosteronnivået endrer seg av denne grunn er mindre sannsynlig, forklarer Jørgensen.

Anders Palmstrøm Jørgensen, endokrinolog. ved Oslo universitetssykehus. Foto: Øystein H. Horgmo, UiO.

Speiler partnerens symptomer

Speilnevronsystemet er også en mulig forklaring for å forstå seg på sympatigraviditet, forklarer psykolog Vatne Brean, og det er også denne forklaringa Jørgensen tror er mest sannsynlig.

– Speilnevronsystemet gjør at vi umiddelbart kan gjenkjenne den andres følelser. Av og til kjenner vi dem igjen helt riktig, men også helt galt noen ganger. Det å leve med en sårbar kvinne, gjør at mannen både på grunn av sin egen sårbarhet som vordende far, men også på på grunn av sin evne til å «kjenne den andre» kan få de samme symptomene, forklarer Vatne Brean.

Sympatigraviditet er et fascinerende fenomen, mener psykologispesialisten, men hun legger også vekt på at menn i seg selv kan få reaksjoner i overgangen til å skulle bli fedre.

– Menn kan for eksempel få symptomer på angst og depresjon i forbindelse med denne overgangen. Det må ikke bagatelliseres og kan også vedvare etter at barnet har blitt født, forklarer hun.

Fra graviditetens start frem til nå har David kjent på ulike symptomer. Nå håper han det snart er over. Hvordan det skal gå når babyen blir født, vet paret ingenting om.

– Jeg vil ikke dit at jeg utvikler brystmelk, sier David nesten spøkefullt, mens Maiken bryter ut i latter.

– Da blir det legebesøk, garanterer han.

Sympatigraviditet er ikke helt uvanlig, forteller spesialist i klinisk psykologi, Gro Vatne Brean. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Tre fakta om menn og «morsrollen»

1. Menn og melk = mannlig laktasjon
I teorien kan det være mulig at menn får melk. Menn har brystvev, bare ikke like utviklet som hos kvinner.

2. Ville amme egne barn
I 2009 ville svenske Ragnar Bengtsson teste om det var mulig for ham å få melk, for å kunne amme fremtidige egne barn. Hele prosessen ble sendt på svensk TV, men etter å ha pumpet brystene jevnlig i over to måneder ga han opp.

3. Helt i Islendingssaga ammet
Saga-helten Thorgils i Floamannssagaen fra 1300-tallet ammer sitt lille barn. – Det kolliderer med mange av sagasjangerens grunnpremisser. En ærekjær sagahelt måtte ikke opptre som kvinne, da ville han utsettes for ærekrenkelse. Det ble ikke Thorgils, forteller Hilde Bliksrud til Museum på P2. Hun skrev sin masteroppgave om nettopp dette. Det var etter at Thorgils kone og barnets mor ble myrdet, han skar seg i brystvorten og senere kunne gi barnet melk.

LES OGSÅ: Vet at høytida er ekstra vanskelig for mange skeive

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 | Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

I forrige episode av La Linnéa Leve tok Andreas med seg Linnéa på rømmen, nærmere bestemt på danskebåten. På tross av skepsisen innledningsvis lysnet Linnéa etterhvert, og mot slutten av kvelden var alle enige om at “Ring of Fire” var en ålreit låt og at danskebåten kanskje var et hakk bedre enn sitt rykte. Særlig hvis man blandet litt alkohol inn i likninga.

Den festen som kvelden før så ut som en redningbøye, viste seg dagen etter mer å være en forbannelse. Eller som Andreas påpeker rundt midtveis “Hadde jeg visst at du ble så dårlig av tequila, hadde jeg aldri spandert det på deg”.

København viste seg kanskje ikke fra sin beste side, men det kan ingen beskylde Linnéa for å gjøre heller. Også var det dette tivoliet da.

– Jeg lærte litt av å ta med meg Linnéa til Danmark. Jeg lærte at det er dumt å drikke før man skal være aktiv, jeg lærte at det er greit å gjøre research og jeg lærte at Linnéa i dårlig humør og Linnéa i virkelig dårlig humør.. vel det er to forskjellige ting, forteller Andreas.

Samtidig mener han at det mest rørende øyeblikket han har hatt de siste månedene oppstår i ruinene av en tur ganske seint i episoden.

– På sett og vis var det verdt det, selvom jeg aldri kommer til å forsøke noe liknende igjen, sier en reflekterende Andreas.

Linnéa om egen innsats:

Jeg blir ekstremt nedstemt dagen derpå, og i sosiale settinger greier jeg ikke ta meg sammen. Det var en av mine verste “ferier” noensinne, og jeg gråt på et toalett og ville hjem. Til slutt sovnet jeg på en café midt inne i sentrum, og våknet der alene noen timer senere. Så dro jeg hjem.

På tross av langvarig psykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

København-turen i forrige episode ble ingen suksess for Linnéa. Litt fordi Andreas hadde planlagt dårlig, og litt fordi bakfylla slo inn omtrent samtidig med gråværet.

Vel hjemme igjen i Norge betydde det at Andreas måtte se seg om etter andre løsninger enn en rein rømningsaksjon for å prøve å gi Linnea et snev av lykke.

Kanskje noe mer balansert? Noe som gav ro istedet for uro? Noe som gjorde at personligheten kunne utvikle seg og bevisstheten bli en annen? Jepp. Andreas landa på buddhisme.

– Jeg leste en rapport av psykiatriprofessoren Harold G. Koening, som viser at religiøse har bedre helse, lever lengre og har en økt lykkefølelse satt opp mot ikke-religiøse, forteller Andreas.

Les også: – Ikke gi opp deprimerte venner

– Siden jeg ikke ville dytte Linnéa inn i en dogmatisk religion, falt valget på buddhismen. Hun var kanskje ikke veldig motivert, men imponerte meg likevel ved å faktisk følge opplegget Buddhistsenteret satte opp for henne. Mitt favorittøyeblikk er definitivt en irritert Linnéa i Oslo sentrum som ønsker alle alt godt. Halvhjerta? Joda, men det var definitivt verdt et forsøk, mener Andreas.

Linnéa om egen innsats:

Jeg har en tendens til å blande sammen religioner, og jeg følte meg veldig dum der jeg satt og ble konfrontert med religion. Bønnestunden var veldig kjedelig, og jeg følte de møtte seg selv i døren på flere av spørsmålene. Men hva kan man gjøre?

På tross av langvarig psykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Så ble det altså ikke buddhist av Linnéa likevel, selvom Andreas prøvde sånn passe hardt å legge grunnlaget for en sunn sjel i et sunt legeme. Godt det finnes mer jordnære alternativer.

De som kjenner Andreas vet nemlig at han er en dyrevenn, og mange timers utrettelig googling førte Andreas frem til Onkels gård. Hvorfor akkurat Onkels gård? Fordi de drev med den noe mytiske terapiformen hesteterapi.

– Jeg kan vel helt ærlig si at jeg gjorde dette vel så mye for min egen del som for Linnéas del, forteller Andreas.

– Når det er sagt, hadde jeg visse forestillinger om hvordan dette skulle bli. Jeg så for meg en stor gård hvor lykkelige dyr løp rundt og gjorde alle rundt seg glade. Hvor hester, hunder og katter i skjønn forening sto i flokk og formelig ventet på å ta seg av ulykkelige mennesker.

– Og jeg så for meg en smørblid Linnéa som etter en time med ridning ned til en liten bekk ikke så langt unna, hoppet ned fra hesten og erklærte at dette var jammen noe, sier Andreas.

Akkurat slik ble det ikke, selv om det ikke var så veldig langt unna.

– Fakta er at det er en av de fineste dagene vi har hatt. Og at det er noe herlig ved å se en 80 kilos newfoundlandshund overfalle Linnéa for å få kos.

Linnéa om egen innsats:

Det var en fin opplevelse, og noe å se tilbake på. Men samtidig tror jeg Andreas tok meg med dit fordi han selv hadde lyst. Så jeg er glad på Andreas’ vegne.

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Fysisk aktivitet nevnes ofte som en kur mot svartsinn. Gjerne i kombinasjon med naturopplevelser utenfor storbylivets kjas og mas. “Få tid å tenke”, sier folk. “Være i pakt med naturen”. “Rense sjelen for bekymringer”.

Med hestesuksessen (og den påfølgende selvhjelpsfiaskoen) i bakhodet, tar Andreas innspillene til følge, og tropper opp hos Linnea med sovepose og kvikklunsj parat. Her skal det tures!

Som om ikke det var nok har Andreas, som den mediemannen han er, ringt en av landets mest profilerte idrettsutøvere. Tom Stiansen, kanskje norsk naturs fremste ansikt utad, stiller selvsagt opp for å hjelpe Linnea. Han gir henne en jævla tung vedsekk hun må drasse på, i god 71 grader nord-ånd.

– Utallige fyllesjuke, smådeprimerte og drittleie mennesker trekker mot skauen hver eneste søndag og helligdag, året gjennom, uten at jeg helt har skjønt hvorfor, sier Andreas.

– Jeg har lite, om noe forhold til hytteturer, natur, skog og mark, og trives ikke veldig godt med turlivet (noe som kanskje synes på bekledningen). Derimot har jeg hørt Linnéa mumle noe om at hun ikke synes sånt er så ille tidligere, og av erfaring vet jeg dessuten at en runde Yatzi eller tre alltid hjelper på humøret til frøken Myhre, så da var det bare å ta beina fatt.

Det viste seg at Linnéa var litt av hakkespett.

– Hun var ikke så halvgal på adventsvers heller, og overraskende lite sutrete da hun måtte sloss med en tung, tung vedsekk fram til hytta, forteller Andreas om episoden.

Linnéa om egen innsats:

Jeg er veldig god på skog og mark, og Tom Stiansen tvang meg til å bære en sekk ved. Vi måtte spise suppe, selv om jeg synes suppe er tull og ikke ordentlig mat. Men Andreas på sin side ble litt sur av skog og mark, noe som gjorde meg glad igjen.

På tross av langvarig pykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

• Psykiskhelse.no
• Helsedirektoratet.no
• Mental Helse Ungdom
• Ung.no
• Helsenorge.no

Den åttende episoden av La Linnéa Leve er også den siste. Og på mange måter i tillegg den mest alvorlige.

Andreas tar nemlig med seg Linnéa til Blåkors’ dagtilbud som frivillig arbeidende – på mange måter den rake motsetningen til den joviale stemninga som preget hytta i avslutningen til siste episode. For deg som ikke har hørt om organisasjonen tidligere, er Blåkors en organisasjon som søker å ta vare på og behandle rusavhengige. En tidvis tung oppgave, noe Linnéa også fikk føle på.

Mer: Besøk nettsidene til Blåkors

– Det sies jo så fint at “den største glede man kan ha, er å gjøre andre glade”. Og hvor er det vel riktigere å hjelpe andre, enn på Blåkors når det nærmer seg jul, utdyper Andreas.

– Dette var på sett og vis det fineste vi gjorde. Å se Linnéa i samtale med gutter på baksida av samfunnet gjorde inntrykk på oss begge, og jeg må si at Linnéa imponerte meg. Samtidig tror jeg kanskje hun fikk satt ting i perspektiv. Om ikke annet, for en stakket stund, mener Andreas.

Linnéa om egen innsats:

Det var hyggelig, men på en veldig rar måte, ettersom jeg følte at jeg var en inntrenger i de stakkars menneskenes liv. Jeg har aldri sett det på så nært hold, men likevel ble det uvirkelig. Historiene deres var nesten for vanvittige til å være sanne.

I februar 2010 kollapser lungene til Sivert Moe i en mattetime. Det tar tid før noen skjønner hvor alvorlig det er. Sivert er klassens klovn, og alle, inkludert læreren, tror han tuller. Han har vondt i brystet. Etter hvert klarer han ikke å puste. Når ambulansen omsider kommer er han livredd for å dø.

Etter to døgn på sykehuset blir han fortalt at lungekollaps må skje tre ganger før det er aktuelt å operere. Han vet ikke når eller om det kommer til å skje igjen.

– Jeg gikk og ventet på at lungene skulle kollapse igjen. Jeg ble redd for å trene, redd for å bevege meg, og redd for å dø. Jeg begynte å trekke meg unna folk og isolere meg.

Ett år og to nye kollapser senere opereres han. Kroppen er frisk, men noe annet er veldig galt.

Se: Temauke PSYK – dokumentarer og filmer om ung psykisk helse

Heller kreft enn angst

Etter operasjonen er det meste tilsynelatende tilbake til normalt. Det normale på denne tida er festing og drikking, og det er en sånn kveld Sivert skjønner hvor syk han er.

Sivert i perioden etter første lungekollaps (Foto: Privat)

Midt i festen forteller Sivert kompisen sin, Vidar, at han har sterke brystsmerter. De må komme seg til akutten. Vidar kjører til Namsos og får Sivert inn på sykehuset. Han kaster opp rødvin over hele gulvet. Han husker ellers lite fra akutten. Når han kommer ut forteller Sivert kompisen sin at han har kreft. Det var lettest sånn. De fysiske lidelsene eksisterte jo, i motsetning til de psykiske. Vidar blir helt knust. De kjører hjemover. Etter en stund skjønner Sivert hva han har gjort og sagt, og prøver å forklare det. Forklare at han er syk, men ikke fysisk syk. Vidar blir forbannet.

– Dette var uten tvil mitt høyeste rop om hjelp. Jeg hadde et sterkt behov for å si at jeg var syk, men jeg skjønte ikke selv hva det var. Jeg skjønner godt at Vidar ble sint. Han forstår mye, men akkurat den kvelden var det vanskelig for han å forstå at jeg kunne gå så langt.

Konstant ubehag

Psykiske lidelser var ikke noe de snakket om i Siverts familie. Hvis man var syk var man forkjølet, hadde influensa, eller en brukket arm. Men da han kom hjem den kvelden ble det plutselig helt åpenbart at de måtte snakke om det.

– Jeg kom inn døra og ble møtt av en gråtende pappa. Vi kom plutselig veldig nære hverandre etter flere år med stillhet og litt traust stemning. Han fikk en forståelse av hva som var galt, og jeg begynte å sette ord på noe jeg ikke selv visste hva var.

Jeg er redd for å dø, men også så redd for å leve at jeg ikke vil stå opp om morgenen.

Det ble klart at Sivert har en alvorlig angstlidelse. Han beskriver angsten som en kontant uro og frykt.

– Det føles som om noen stikker en pekefinger inn i siden hele tiden. Det er vanskelig å vite hva jeg faktisk er redd for. Jeg vet jo egentlig at ingen vil gjøre meg noe. Jeg er redd for å dø, men også så redd for å leve at jeg ikke vil stå opp om morgenen. Jeg er livredd folkemengder, men vil aldri være alene, selv om jeg vil det.

Sivert forteller også at han kan grue seg i flere dager hvis han vet han skal treffe nye mennesker. Han blir fysisk dårlig. Stort sett går det bra etter en stund, men det er like vanskelig hver gang.

– Kjæresten min er flink til å introdusere meg for fine folk. Men jeg sitter som regel med en følelse av at jeg blir kjent med dem, mens de ikke blir kjent med meg. Psykiske problemer er ikke noe man snakker om over en øl første gang man treffer nye folk.

Sivert Moe i Namdalsavisa etter slippet av den siste EPen. (Faksimile: Namdalsavisa 13.01.2015)

Les også: P3 Dokumentar – En dropout dropper inn

– Folk tør ikke å spørre

Etter kvelden på akutten i Namsos begynte Sivert å gå til psykolog.

– Jeg følte meg kjempesyk når jeg først begynte med behandling. Folk ser liksom ikke forskjell på det å gå til psykolog og det å sitte fastbundet i en tvangstrøye på Gaustad. Men for meg har det absolutt hjulpet. Det gjorde at jeg så meg selv på en ny måte. I tillegg ble jeg nødt til å snakke om angsten. Det er kanskje det vanskeligste man kan gjøre.

Forholdene til menneskene i Siverts liv har endret seg mye de siste årene. Familien og de næreste vennene har blitt enda viktigere. Noen mer perifere venner og bekjente har falt fra. Han tror det er mye på grunn av usikkerhet og mangel på kunnskap.

– Mange begynte å behandle meg helt annerledes. De ble veldig forsiktige, og det irriterer meg. Folk har masse spørsmål, men de tør ikke å spørre. Det snakkes lite om psykiske problemer, og spesielt behandlingen av dem. Folk vet rett og slett ikke noe om det.

Sivert har også opplevd helt andre typer fordommer. De som mener at psykisk syke bare må skjerpe seg.

– Alle som er syke skulle ønske at det var så lett. Og jeg tenker sånn selv noen ganger også. Hvorfor kan jeg ikke bare skjerpe meg? Jeg bor i Oslo som jeg alltid har drømt om, har en jobb jeg trives med og en fantastisk samboer. Men det er ikke sånn det fungerer.

Skriver seg gjennom det

Sivert sammen med kjæresten Frida etter folkehøgskoletiden. (Foto: Privat)

Sivert har drevet med musikk og teater siden han var liten, og sang i black metal-band i flere år. Etter lungekollapsen startet han et musikalsk soloprosjekt, delvis for å få ut frustrasjoner og tanker rundt sin egen sykdom. Elektropopprosjektet har resultert i en plate og to EPer. Den siste kom i vinter.

– Låtskrivingen fungerer som terapi. Det blir litt det samme som å snakke om problemene. Det er mye håp i tekstene.

Hør en av Siverts låter her:

Flere av låtene hans ble til da han gikk på Follo Folkehøgskole.

– I ettertid tenker jeg at det var en ganske rar avgjørelse å begynne på folkehøgskole. Jeg dro helt alene, uten å kjenne noen. Jeg er egentlig veldig sosial, men tør ikke å oppsøke andre mennesker. Det var veldig tungt i begynnelsen, men det løsnet litt etterhvert. Dessuten traff jeg samboeren min der. Hun er utrolig viktig for meg.

Sivert (t.v) på Follo Folkehøgskole (Foto: Ida Øverland Eriksen)

– Jeg trenger å se framover

Sivert snakker mye om fremtiden. Hva han har lyst til å gjøre og utrette. Hvis alt går etter planen blir han journalist.

– Jeg synes det er interessant å snakke med folk. Selv om de noen ganger skremmer meg. Det betyr alt for meg å ha mål og planer i livet. Det er lett å bli sittende fast, og jeg trenger å ha evnen til å se framover. Jeg vil heller ha for store mål og høres litt teit ut.

På sikt håper han også han kan lære å leve godt med angsten, fremfor å bare leve med den.

– Selv om det er ille nå vil det ikke være sånn for alltid. Det kan det ikke være.

Sliter du selv med angst eller andre psykiske problemer og trenger du noen å snakke med?

Ring gratis til 116 123

• Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud.
• Det er gratis å ringe tlf 116 123.
• Hjelpetelefonen med nettjenestene har flere ansatte som går i turnus for å holde tjenesten åpen 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
• Hjelpetelefonen driftes av Mental Helse.